Fra Bolzano fulgte vi fiume Isarco, som går over i fiume Adige, videre. Målet var 40-50 km videre fra Trento for så å møte Kåre igjen. Etter noen dagers jobbrelatert avbrudd, kom Kåre syklende mot oss fra Verona, sugen på nye etapper.Godt! Så er vi samlet igjen. Han har vært savnet.
Dagens etappe var helt flat. Knapt en eneste høydemeter. Nesten til Trento på flott sykkelvei anlagt på en nedlagt jernbanelinje. Usedvanlig flott natur langs hele strekket. Elva, vinmarker, fjellene og åsene, markblomster og nyperoser. Kontrasten til Brennerpasset i går kunne ikke vært større.
Ingen bekymringer for veivalg i dag, trodde vi. Likevel var sykkelveien plutselig stengt like syd for Rovereto. Lete! Karter! GPS! Skarpe hjerner! Ingenting hjalp. Hadde det ikke vært for en forbipasserende terrengsyklist, kunne alt skjedd: mot løypa til Marcialonga? (Kjent for flere av deltagerne.) Eller mot Val di Non? (Kjent O-område for andre.) Eller mot Wien? Eller inn i depresjonen.
Vi tåler alt nå. Sola! Varmen! Men tåler vi en middag uten Spargel und Schnitzel? Det kan gå mot krise for noen av deltagerne. El male! Compassione!
Overnatting like ved hovedveien , hotel …
