Innsbruck. OL i 1964. Dette husker vi! 3-dobbel norsk på 5000 m: Knut Johannessen, Per Ivar Moe og Fred Anton Maier. Og gull til Toralf Engan i hopp og Tormod Knutsen i kombinert. Vi gamlinger husker og mimrer med tårer i øynene. Vi passerte Innsbruck og Bergisel-bakken kl 15.00 etter en fryktelig bratt (16% og ulovlig for sykler!) nedkjøring fra Seefeld. Vi fant ikke annen vei. Sånn i farta. Det luktet svidd av bremsene.
Dagen startet i regn. Ved grensepassering var det ganske vått! Oppstigning til 1320 m er litt tungt med regntøy, kalosjer, badehette og Jordans gummihansker.
Ved Midtwald var veien til Innsbruch stengt grunnet G7-møte lenger framme. Obama, Merkel og alle de andre lagte problemer for oss. Parlamentering med en av de mange, mange politibilene hjalp ikke. Vi måtte inn i skauen og opp, opp, opp.
Alpene. Den 1200 km lange fjellkjeden fra Wien til Rivieraen. I vår retning finnes det mange veier (pass) over. Hvilket vi skulle velge, har vært et diskusjonstema fra første planleggingsdag. Ingen endelig beslutning ble tatt over kartbordet hjemme. Men nå. Været avgjorde. Det er regn og tåke. Morgendagen er usikker. Det måtte bli Brennerpasset på bare ca 1400 m.o.h. Dessuten ligger nysnøen langt nedover fjellsidene og morgentemperaturen er bare litt over null. Fare for glatte veier hvis vi sykler enda høyere?
Vi begynte såvidt oppstigningen etter Innsbruch før vi følte oss noe utladet og tok kvelden på Gasthof Stefansbrucke i Unterberg.
Hannibal krysset Alpene i 218 f.kr med 35000 soldater og 37 krigselefanter. I 1800 marsjerte Napoleon med sin hær over Alpene. Vi har det lettere enn de. Tross alt.
Snarte middag på vår siste Gasthof. Menyen sier seg vel selv kvelden før Italia og pastarettene : Spargel und Schnitzel mit frites? Ach, noch einmal! Gruss Gott!
