Dagen startet som det sømmer seg en fredag 13. Vi kom feil ut av Ochsenfurt og havnet midt i bushen. Garmin ville det sånn etterhvert. Vi havnet på en særs grov skogssti som egnet seg langt mer for en fulldempet terrengsykkel (vi møtte en!) enn våre hybrider med tunge vesker og tilhenger. For morgengretne legger og lår, såre rumper og et par fortsatt skranglete ribbein ble dette en ubehagelig øvelse.
Men vi fant igjen både veien og motivasjonen og durte i fint driv 6 mil fram til lunsj i det grønne. Rundstykker med masse syktetøy og honning og noen minutter på ryggen.
Alle veier fører IKKE til Rom! Nemlig! Gjennom Ansbach fikk vi igjen beviset for det. Det ble mye prøving og feiling før vi fant veien vår i retning Munchen. Men det ordnet seg! Igjen takket være Kjells uslitelige og alltid optimistiske kartstudier. Han gir seg aldri. Også fikk han prate med uvanlig mange innfødte om veivalg og mye mer.
Nå middag. Schnitzel? Asparges?
