Etter 10 fantastiske dager på sykkelsetet, må jeg dessverre returnere til Sørlandet og jobb. Forhold på jobb gjør at jeg blir nødt til å avslutte turen og reise hjem. Skulle mer enn gjerne fortsatt. Men, – jeg har hatt utrolig fine dager på “transportetappen” gjennom Danmark og nord- Tyskland sammen med fem kjekke karer.
Her kommer noen refleksjoner fra flyplassen i Frankfurt etter de 100 første milene og 10 første dagene på vei til Roma.
Dette har vært en utrolig kjekk gjeng å være på tur med. Noen godt kjente fra før – Stein, Kjell ( sistnevnte alltid på tunge gear) , Lars-Erik, – og hyggelig nye bekjentskaper med de sterke kjempene Oddvar og Tellef fra “litt innenfor kysten” . Endel med sterke meninger ja, og – dertil litt for raske beslutninger i mangt et veikryss, men alt i alt har vi bare hatt det veldig hyggelig sammen. Det hele startet fra Hirtshals med uhell , vonde knær og diaré. Hvordan skulle dette gå? Hadde noen spurt meg etter to dager, var ikke oddsene store for at denne gjengen skulle komme til Roma. Men ting har endret seg. Feltsyklingen blir stadig mer velregulert, formen er betydelig bedre hos alle og veivalgene blir stadig bedre. Og – dette er mannfolk med vilje!
Noen mener de (vi) er på ferie. Det er feil. Jeg sier det er en lenge planlagt ” ekspedisjon” mot Roma . Det å sykle langt er ikke så spesielt. Det gjør mange. Men at en gruppe menn i en alder av 60-70 år gjennomfører turen med dagsetapper på 100-120 km, er litt å skrive om. I lange perioder har turen gått i en fart av 25 km/t , og det er brukbart med tunge sykler og baggasje . Dere som leser bloggen får kanskje mest inntrykk av pauser og pausebilder. Ikke så lett å ta bilder i fart! Men den daglige fysiske økten består faktisk av 5-7 timer på sykkelsetet. Og enda har de ikke hatt behov for hvildedag.
Jeg takker for meg. En spesiell takk til romkamerat Lars Erik for flott felleskap og som har vist en uvanlig steiervilje ved å sykle nå 10 dager med ferskt ribbeinsbrudd. De fleste ville gitt opp. Han har stått gjennom disse dagene på grus og humpete veier. Ingen sitter så fint på sykkelen som han. Uten en bevegelse i overkroppen og beina bare padler i høy frekvens. Han kommer til Roma , – kanskje som den første med ferske ribbeinsbrudd. God tur videre til sykkelgjengen! Er litt bekymret for farten videre. Er noen klar til å overtar rollen som hare for å holde farten oppe slik at Roma nås i tide? Hold dere unna uhell, – da kommer alle til Roma, det er jeg overbevist om.
Frankfurt Bahnhof med sykkel. Av alle ting- i dag streiket lokførere i Tyskland og gjorde turen til flyplassen utfordrende. Men jeg rakk fram.
