I dag skal bloggen handle litt om “vondter” man opplever ved å sykle lenge og langt. Vi har vel etterhvert erkjent at man ikke kommer til Roma uten endel “sykklevondter”. Først til baken. Det gjør bare så vondt når dagens etappe overskrider 6 timer dag etter dag. Vi sitter på steinharde smale seter og etter noen dager er man ikke i tvil om man har et sittebein( os ischii – så vidt jeg husker) – det kjennes bare så tydelig. Klar anbefaling til alle som skal på sykkeltur: invester i sykkelbuksen. Så til skuldre og håndledd. Bøyd nakke og hendene på styret time etter time gir både smerte i skuldre og parestesier i hendene. Forbruket av smertestillende (paracetmol) og betennelsesdempende (voltaren ibux) , er sterkt økende. Se dagens bilde med Stein på innkjøp i lokalt apotek.
Så til skadene. Asfalten er alltid hard! Lars-Erik er tapper og sliter med brukne ribbein. Alle som har opplevd ribbeinsbrudd vet at det blir bare verre de første ti dagene. Grusveier med hull anbefales ikke ved ribbeinsbrudd. En stor prestasjon hvis han kommer fram til Roma. Jeg trøster han med at han hadde hatt like vondt( nesten) om han hade vært hjemme. Om noen dager skal smerten avta . Oddvar fikk også et ublidt møte med en fortauskant. Heldigvis ikke brudd. Tellef har slitt med overbelastning i et kne, men er stadig bedre. Men, – alle er med videre. God medisinering og godt humør – alle fortsetter i godt driv mot Roma.
Dagens etappe i regn og 12 grader var grei nok. Vi passerte Elben og valgte deretter bort sidekanalen mot syd som vi hadde planlagt. Vi fant ut at det ble alt for mange grusveier langs kanalen. Ankom Bad Bodenteich kl 18- nå venter en dusj og god middag.
Oddvar trøster seg meg kaffe og vaffel etter hardt møte med asfalten.
Stein på innkjøp av Voltaren og paracetmol- turens ” grunnsmøring”
