Så er vi her. Prosjekt “Kristiansand – Roma 2015” er gjennomført. Vi gikk av syklene på Petersplassen kl 11.00. Iført nyvasket sykkeltøy.
Å sykle inn til Roma sentrum en vakker sommerlørdag i opp under 30 gr etter å ha tilbakelagt 2630 km var ganske godt selv om trafikken var sammenhengende tett og bilene nesten tok støvet av venstre skulder.
De jublende folkemassene var ikke å se. Helt unødvendig! Det jublet nok inne i oss. Likevel litt vemod. Stemningen ved dagens frokost var noe dempet. Ingen spenning. Ingen spørrende usikkerhet om distanse, veivalg, trafikk, vær og vind. De 3 milene inn til sentrum regnes ikke som noen ordentlig etappe. Syklingen var egentlig slutt.
Mange kan både tenke seg, og vil utvilsomt klare, å foreta en sånn tur. Vi er fornøyde med faktisk å ha gjort det. Vi har funnet veien rimelig greit, tross mye krangling med vår venn Garmin. Vi har hatt alskens vær. Vi har ikke hatt trafikkuhell. Vi har ikke punktert eller hatt sykkelplunder bortsett fra tyveri av Kjells. Vi har holdt oss helt friske bortsett fra ribbensbrudd, noen skrubbsår og noe magetrøbbel de første dagene. Våre noe aldrende knokler har tålt de 24 x 10+. Vi har hatt en fin-fin tone hele tiden. Vi har hatt det gøy.
Ibsen kom til Roma 19. juni 1864. Han reiste ikke hjem før etter 27 år. Ibsen var sint og ville ikke hjem. Vi er blide og godt fornøyde og vil hjem. Nå. Ibsen hadde mye på hjertet og ville skrive. Vi har ikke flere poenger til bloggen engang.
Hva vi har opplevd siden 10.mai, og hvilke tanker vi har om det, er vanskelig å formulere med på noen få linjer. Vi gjør likevel et forsøk. Hver enkelt av oss:
Oddvar: “Dette har vært en drøm og en fantastisk opplevelse å være med på sammen med gode venner. Takk til kone og arbeidsgiver som gav meg lov til dette. Den største opplevelsen var å sykle på gode sykkelveier langs tyske elver og den nordligste delen av Italia med gode sykkelstier, høre fuglesangen, kjenne alle luktene fra naturen og bare nyte sykkel-opplevelsen.”
Kåre: “En stor opplevelse å sykle så langt. Jeg er glad for å ha kunnet være med på 160 mil med en fin mannfolkgjeng. Mest imponert over at Lars Erik har klart å gjennomføre med ribbebsbrudd på dag 1. Han har ikke sinket oss ett minutt. Tyskland med sine radwege kan anbefales! Italia var en nytelse, men veldig trafikert. Jeg tar gjerne hele turen om igjen en annen gang.”
Tellef; “Det største var å fullføre; Med dårlig forberedelse på grunn av influensa og erfaringen de første dagene, hadde både jeg (og sikkert de andre)liten tro på at jeg kunne fullføre. Trøsten var at “Han gir den trette kraft og den som ingen krefter har gir Han stor styrke”. Det holdt både over Alpene og helt inn til Roma. Takk til hele sykkelgjengen som “pakket meg inn” i starten.”
Kjell: “En av livets største opplevelser sammen med gode venner. Mange mil på setet hver dag som ble avsluttet med hyggelige middager. Av landskap må Toscana trekkes frem spesielt. Rett og slett fantastisk!!
Min sykkel ble stjålet utenfor Verona. Jeg fikk et lite sjokk, men det gikk fort over. Fikk utrolig god hjelp i en proff sykkelbutikk. Nå gleder jeg meg til å komme hjem til Inga Lovise, barn og svigerbarn og ikke minst barnebarna, – og ikke å forglemme svigermor. En måned borte er lenge!”
Lars Erik: “En strålende tur, uansett vær og vind. Særlig finværsetappene på flotte sykkelveier langs elver og kanaler, time etter time, var en nytelse. Og turen gjennom høydedragene i Toscana. Ribbensbruddet utenfor Ålborg var et lite sjokk og ga en ekstra utfordring, men ødela likevel ikke gleden over turen. Ting ordnet seg, men anbefales ikke som ny behandlingsmåte ved ribbensbrudd.”
Stein:” Rammen og distansen var gitt. Utfordringen var å få seks “voksne” beslutningstakere til å samarbeide om å nå målet i alle detaljer i det daglige. Den største seieren var nettopp gjennomføring og kameratskap under slike rammer. Fabelaktig!
I løpet av disse snart 30 dagene har vi hatt ca 80.000 besøk på bloggen vår. Veldig morro! Takk til alle dere som har fulgt oss og gitt kommentarer på bloggen, facebook, mailer og sms. Inspirerende! Vi regner med at dere også bærer over med den smule tøv som fra tid til annen er formulert.
I kveld middag igjen. Litt større!
Grazie et arrivederci!
